Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Gode tips ved digitalisering av avisarkiv

Skal ditt mediehus digitalisere avisarkivet? Vær obs på det regelverket bedriften må forholde seg til. Her gir MBLs juridiske avdeling gode råd om fremdriften.

 Samtykke før bruk Digitalisering av arkiv med påfølgende adgang for allmennheten til å benytte arkivet, innebærer eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Da slik benyttelse av åndsverk hører under opphavsmannens enerettigheter, kreves samtykke før slik bruk kan skje. Dette gjelder dersom det materialet man vil gjengi

  • Er et åndsverk
  • Ikke er et så gammelt åndsverk at vernetiden er utløpt
  • Ikke faller inn under noen låneregel

 

Unntak ved digitalisering for intern bruk

Dersom digitaliseringen kun er ment for intern bruk, for eksempel arkivformål, kan dette gjennomføres uten opphavsmannens samtykke. Selv om slik digitalisering innebærer eksemplarfremstilling, som faller inn under opphavsmannens enerettigheter, har avisforetaker fått rett til å gjøre dette i kraft av arbeidsforholdet eller oppdragsavtalen.

 

Avisartikler er åndsverk

Dersom digitalisering foretas for videre tilgjengeliggjøring for allmennheten, må det vurderes om stoffet man vil tilgjengeliggjøre er et åndsverk og om man er innenfor eller utenfor vernetiden.

 

På grunn av de mange muligheter for språklig variasjon vil avisartikler i all hovedsak oppfylle verkshøydekravet, slik at artiklene vil være åndsverk. Vernetiden varer i hele opphavsmannens levetid og i 70 år etter utløpet av hans dødsår. Som følge av dette er åndsverk skapt av opphavsmann som døde i 1942 eller senere, vernet.

 

Fotografiske bilder – andre regler enn for åndsverk

Når det gjelder fotografiske bilder (ikke åndsverk), så er disse vernet i 15 år etter fotografens død og minst 50 år etter utløpet av det år fotografiet ble laget. Fotografier er derfor vernet hvis

  • Laget etter 1961,
  • Fotograf fortsatt lever, eller
  • Fotograf døde i 1996 eller senere

 

Rettighetsovergang i kraft av arbeidsforholdet

Da utgangspunktet er at skaperen av et åndsverk har opphavsrett til verket, er det oftest en journalist, fotograf eller redaktør som har opphavsrettigheten. For at et medieforetak skal kunne ha opphavsrettigheter, må det ha skjedd en overdragelse av rettigheter fra den eller de fysiske personer som har skapt verket.

 

Utgangspunktet i arbeidsforhold er at arbeidsgiver får rett til å råde over åndsverket i den utstrekning som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Om avisforetaket har rett til å digitalisere og tilgjengeliggjøre gamle avisartikler og bilder må vurderes konkret.

 

 

Tariffregulering i arbeidsforhold

Det har vært en tariffregulering av opphavsrettigheter siden 1974. Arbeidsgiver kan fra det nevnte år ta utgangspunkt i Journalistavtalens bestemmelser om rettighetsovergang. Motsatt for materiale skapt før 1974, da man i stedet må se hen til individuelle avtaler med opphavsmennene eller vurdere om rettighetsovergang kan ha skjedd i kraft av arbeidsforholdet.

 

Arbeidsgivers rett til elektronisk bruk ble inntatt i tariffavtale fra 1986. Avisforetak fikk fra dette tidspunkt rett til elektronisk utgivelse mot betaling av vederlag for ”kommersiell bruk”. Samtidig ble det innført en tredeling av utgivers rettigheter, som innebærer at utgiver mot å betale vederlag fikk rett til:

  • Intern utnyttelse av medarbeiderens stoff
  • Videreutnyttelse
  • Videresalg til og utenfor presse/etermedier

 

Den samme tredeling ble beholdt i tariffavtale fra 1996, men utgivers rettigheter ble da tydeliggjort. Utgiver fikk fra dette tidspunktet rett til:

  • Stoffutveksling
  • Elektronisk formidling via elektroniske kanaler som internett mot vederlag
  • Tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff for offentligheten via database mot vederlag.

 

Det er viktig å huske på at plikten til å betale vederlag til opphavsmannen ikke er betinget av at stoffet utnyttes kommersielt (ved at tredjemann betaler vederlag). Dette innebærer at avisforetaker skal betale vederlag til opphavsmannen selv om det digitaliserte avisarkivet gjøres tilgjengelig for allmennheten uten at allmennheten betaler for bruken.

 

Tariffavtalene har ikke tilbakevirkende kraft. Når foretaket skal igangsette digitalisering av arkiv er det derfor viktig å få klarert rettigheter til stoff produsert før tariffavtalene kom til. Dere vil uansett ha rett til å digitalisere gammelt avisstoff for intern bruk, for eksempel arkivformål. Men når det kommer til tilgjengeliggjøring av stoff utarbeidet før 1986 via elektroniske kanaler, kan dette ikke foretas uten avtaler med den enkelte opphavsmann/rettighethaver som kompenserer journalistene for utnyttelsen.

 

Frilansere og andre selvstendige oppdragstakere

Når det gjelder artikler og bilder som er produsert før elektronisk utgivelse ble vanlig og av personer som ikke er arbeidstakere i virksomheten, antas det at rettighetene til utnyttelse ligger hos den enkelte opphavsmann. For slikt opphavsrettslig beskyttet materiale produsert av selvstendige oppdragstakere, som for eksempel frilansere, må det inngås individuelle avtaler om rett til å benytte materialet ved digitalisering og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Avisforetaket bør derfor vurdere om det er inngått avtale med den enkelte som gir foretaket rett til å digitalisere og tilgjengeliggjøre stoffet.

 

Verk med ukjent opphavsmann

Norsk rett mangler bestemmelser om hva som skal skje ved såkalte ”foreldreløse verk” (orphan works), men utgangspunktet er også i disse tilfellene at både eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten krever opphavsmannens samtykke. For avisartikler som mangler byline og som derfor har ukjent opphavsmann, vil likevel den ukjente opphavsmannen ha sine rettigheter i behold.

 

Låneregel i ny åndsverklov? Det pågår for tiden en omfattende revisjon av åndsverkloven. Det er en mulighet for at departementet i denne forbindelse vil vurdere å innføre en ny generell avtalelisensbestemmelse. I så fall er det mulig at dette kan gi utgivere som ønsker å digitalisere avisstoff anledning til å inngå avtale om slik bruk med organisasjon som representerer rettighetshaverne, forutsatt at partene blir enige om nærmere vilkår, herunder kompensasjon

 

 

 Konklusjon

Før avisforetak tilgjengeliggjør et digitalisert avisarkiv med gamle avisartikler, må det vurderes om åndsverkene er rettighetsklarert. Ta gjerne kontakt med MBLs juridiske avdeling ved ytterligere spørsmål knyttet til dette.

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no