Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Drømmestart for Fædrelandsvennen

15. mai lanserte Fædrelandsvennen ny betalingsløsning. Tre uker senere har over halvparten av 32.000 abonnenter registrert seg. -Vi synes det er for tidlig å utrope det til en suksess, men vi har fått en bedre start enn vi kunne drømme om, forteller digitalredaktør Christian Stavik.

Sjefsredaktør Eivind Ljøstad sa rett før lansering at det er tre kriterier suksessen vil måles på: Trafikk, antall abonnenter som registrerer seg og nysalg. Hva kan du fortelle to uker etter lansering?

-Vi er litt varsomme med tall siden vi bare har vært i gang i 16 dager, men vi ser klart positive tendenser. Angående trafikk er det for tidlig å konkludere, men trafikken er mindre stabil etter lansering. Det kan se ut som vi er tilbake til 2011-nivå, forteller han.

Derimot hadde 5000 av abonnentene registrert seg, eller blitt med over som Stavik kaller det, samme kveld  løsningen ble lansert. Ved utgangen av mai hadde over 50 prosent av 32.000 betalende abonnenter registrert seg. -Vi syntes det var vanskelig å anslå hvor mange vi ville få med over, men det gikk mye raskere enn vi turte å drømme om, sier han.

I tillegg til de eksisterende abonnentente, har også avisen solgt til nye lesere. 300 nye årsabonnenter ble solgt i løpet av den første uken.

-Abonnementsutviklingen vår har vært stabil negativ, men utviklet seg positivt siden 15. mai, med cirka 1.5 prosent økning siden lansering som betyr vi har gjort mange hundre nye salg. En stor del av salget har kommet gjennom de digitale kanalene. Vi har solgt bra med årsabonnement, eksempelvis på 17. mai - uten å ha folk på jobb. Det synes vi er ganske stilig, forteller han.  

-Hvis vi kan gå ut av året med like mange abonnenter som 15. mai har det vært en kjempesuksess. Har vi flere enn det, kan vi gå med armene godt hevet over hodet, da har vi klart å snu en trend.

Enkel, men krevende modell
Modellen er en freemium-modell, som betyr at noe innhold er gratis, mens resten krever abonnement. Stavik opplever at valget av freemium-modell er noe markedet setter pris på. Han forklarer det med et modellen er enkel, fordi den er lett å forstå: Er du abonnent får du alt, er du ikke abonnent, får du mindre.

-Vi tok utgangspunkt i abonnentene våre, de har betalt og de skal få mer. Så langt har de bare kjøpt et papirprodukt, nå får de også et digitalt produkt, forteller han.

Alternativet til freemium var metered access. Stavik mener freemium er lettere å kommunisere til abonnentene og synliggjør verdien bedre. -Det er lett å fortelle hva de faktisk har kjøpt, ved at noe av innholdet er tilgjengelig for alle og noe er eksklusivt for abonnentene. Metered syntes vi var mer komplisert. Det er ikke like lett å fortelle at merverdien som abonnent er å kunne lese artikkel nr 11 og 12, forteller han.

Sentralt i vurderingene var hvilket innhold på nettsidene som hadde høy verdi og andelen unikt innhold. -Vi lette både i print og etermedier for å finne igjen våre egne saker. Det var tydelig at vi hadde en stor andel unikt innholdt, og vi derfor har mulighet for å ta betalt.

En freemium-modell er også mer krevende for redaksjonen, forklarer han. Det var noe som ble sett på som en mulighet. –Vi innså at vi måtte jobbe mer med denne modellen, noe vi anså som positivt for å lykkes med et stort digitalt skifte. Nå produserer vi mer og har mer innhold. Vi satser mer på lokalt innhold og vi er opptatt av å skape saker der vi har konkurranse, samtidig som vi raskere skal skape innholdet vi er alene om ved å få tak i bloggen, videoen eller det ekstra intervjuet. I nyhetsdekningen er det viktigere enn noensinne å lede absolutt hele tida.

Noe åpent – resten eksklusivt
Omlag 70 prosent av innholdet er lukket og 30 prosent er åpent. Generelt er innhold produsert av andre åpent tilgjengelig, mens egenprodusert innhold og eksklusive innkjøp ligger i abonnementsområdet. Saker som har lav eksklusivitet legges gjerne åpent, som for eksempel sitatsaker og pressemeldinger. Noe forhåndsstoff legges også ut åpent, mens analysene og kommentarene er forbeholdt abonnentene.

–For en Start-kamp vil for eksempel referatet fra kampen og de enkleste og kjappeste sakene om resultatet ligge åpent. Her kan vi ikke være dårlige enn de andre mediene. Men bak legger vi sportskommentarene. Vi har en god blogger og sammen med intervjuene og spillerbørsen er dette typiske eksempler på hva som ligger bak.

-Vi følger også logikken til papiravisen ved at hele husstanden har tilgang på eavisen. Abonnenten kan legge til fire nye brukere og ha tilgang til avisen fra fem steder samtidig, forklarer han.

Robust betalingsløsning
Selve betalingsløsningen SPID leveres av Schibsted og er bygget sammen med abonnementssystemet. Det har vært en ganske stor jobb i et års tid før lansering, men han omtaler løsningen i dag som robust.

-SPID har levert en ypperlig del. Det har vært en ganske stor jobb, men også spennende utfordring. Jeg opplever vi har et betalingssystem som på kort tid har blitt veldig bra. Det er like enkelt som vi håpet på. Vår oppgave er å nå digitale lesere og sørge for at leserne blir abonnenter. Det viktigste vi gjør er å få abonnentene til å registrere seg, nr to at vi skaffer nye.

Alle mediehusene som har en sterk posisjon kommer til å ta seg betalt, tror han.
-Det kommer til å bli mer vanlig for leseren å velge. Da er det en betingelse å ha et kasseapparat som fungerer.

Når leseren hele døgnet
Tilbakemeldingene etter lansering har vært todelt og ikke uventet er abonnentene positive, mens de som har nytt godt av gratistilbudet mindre fornøyde. Det har vært de yngste leserne som har protestert mest. For Stavik er det viktig at Fædrelandsvennen er tilstede i sosiale medier, på blogger og kommentarfelt.

-Vi svarer på alle kommentarer for å forklare hva vi har gjort. Det har vært et bra trekk. Noen av de har forstått det og valgt å lese de åpne sakene, eller valgt bort fvn.no, som vi ser i trafikken. Andre har valgt å kjøpe, sier han.

Om den nye hverdagen tror Stavik at leseren setter pris på den nye tilgjengeligheten. -Mens redaktører har vært opptatt av å bestemme hva folk skal lese, har vi også bestemt når de skal lese det. Nå bestemmer vi ikke lenger når det skal leses, men publiserer når det er mest hensiktsmessig Hva vi skal ha eksklusivt i papiravis i morgen og om saken skal på nett eller ikke, tenker vi veldig lite på nå. Vi publiserer der hvor vi har mest effekt. Vi kan nå leserne hele døgnet og hele uka, som «er en ny og helt deilig situasjon», avslutter han.
 

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no