Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Mitt første møte med pressen: Hilde Eika Nesje

På ungdomsskolen fikk klassen min et avkryssingsskjema som skulle vise oss retningen i livet. Vi svarte på en rekke spørsmål om oss selv som til slutt skulle gi oss svar på hvilket yrke vi kunne passe inn i. To yrker fikk jeg full pott i: apoteker og journalist. Hva disse fagfeltene har felles har jeg ennå ikke helt funnet ut, men jeg tipper at min hang til orden og system ville gjøre meg til en god apoteker og at skrivegleden, samfunnsengasjementet og min sosiale natur plasserte meg i kategorien journalist.

 

Selv om ikke testen avgjorde mitt yrkesvalg, åpnet den øynene mine mer for media. Jeg ble nysgjerrig og begynte å fundere på om dette kunne være noe for meg. Jeg betraktet lokaljournalister på avstand, men var fortsatt mer opptatt av innhold enn av byline når jeg leste aviser. Jeg så på TV-journalistene som rikskjendiser med spennende jobber, men drømte aldri om å jobbe i TV. Det var nemlig så mye annet enn journalistyrket som lokket: språk, reiser, kunnskap.

Så skrev jeg en forhåndsomtale til den relativt nyetablerte lokalavisa Bø blad om en konsert koret jeg gikk i skulle ha. Redaktør Arne Kielland likte det han leste, kontaktet meg og som 17-åring ble jeg frilanser i avisa.

Under sterk tvil fikk jeg stadig nye tanker om å satse på journalistikken, men var usikker på om jeg var flink nok. Det ble snakket så mye om ”de gyldne penner” og på den gang Norsk Journalisthøyskole fikk jeg klar beskjed av kontordamen om at jeg bare kunne glemme å søke som 21-åring, for der gikk bare de garvede og ”særlig talentfulle” med mange års erfaring i pressen.

Senere skulle jeg oppleve at det å ”være flink nok” og aller helst ”flink” nesten var et skjellsord blant de garvede journalister, og da mitt kull på Journalistutdanningen i Oslo begynte på det toårige studiet ble det laget en avisartikkel i rikspressen der poenget var at nå var det de skoleflinke som inntok pressen, fordi vårt studium krevde høyest poengsum for å komme inn i hele landet, til og med høyere enn for å bli lege.

En klok lærer jeg hadde på Gimlekollen mediesenter i Kristiansand rådet oss som skulle bli journalister til å skaffe oss kunnskap. – Ta fag, bli klokere, utvid horisonten, var hans råd. Jeg tror ikke det er et dårlig råd, selv for journalister.

Å være skoleflink trenger ikke være et hinder for å bli en god journalist, mer kunnskap kan vi alle trenge. Det gjelder både ved verktøyet vi bruker og det journalistfaglige feltet. Å ha ydmykhet for andres kunnskap og å prøve å sette oss godt nok inn i et tema vi skal videreformidle til publikum trenger ikke å komme i konflikt med det kritiske øye. Å ta et ekstra minutt til å kikke over språket vårt, gjøre det et hakk bedre og stadig være åpne for læring, bør vi etterstrebe, selv i en hektisk hverdag. Det handler også om troverdighet.

Gylden penn eller ikke. Medfødte evner eller hardt arbeid. Velstudert eller halvstudert – flinke kan alle vi i pressen godt være, og det med stolthet!

 

Jeg utfordrer min gode venn Tone Nordahl i NRK Dagsnytt.

Hilde Eika Nesje er daglig leder/ redaktør i Bø blad.

 

 

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no