Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Pressestøtte

I perioden 1950 – 1965 gikk 31 aviser inn. Denne avisdøden anså myndighetene som så alvorlig at man nedsatte en komite for å vurdere mulige tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse. På bakgrunn av komiteens innstilling opprettet myndighetene pressestøtten i 1969.

 

I Norge er støtten innrettet mot aviser i en svak posisjon på annonsemarkedet, og lokalaviser med lavt opplag. Aviser som VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv eller andre store regionaviser og sterke lokalaviser, får ingen støtte. Det gjør derimot Bergensavisen, Rogalands Avis, Tromsø og andre aviser med en større konkurrent der de kommer ut. Også aviser som Nationen, Vårt Land og Klassekampen, som har abonnenter over hele landet og derfor intet lokalt annonsemarked, får støtte. Det samme gjør mange små lokalaviser landet rundt.

Noen spør hvorfor akkurat aviser skal ha støtte, når det finnes så mange mediekanaler? Begrunnelsen finner man i det som kalles avisenes samfunnsoppdrag. Pressen selv har i Vær Varsom-plakaten formulert samfunnsoppdraget slik:

 

  • 1.     Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
  • 2.     Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
  • 3.     Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
  • 4.     Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Til tross for mediemangfoldet er det bare avisene som fullt ut fyller denne rollen, gjennom nyhetsdekning, kommentarer, debatter og leserinnlegg – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Noen spør hvorfor aviser som får støtte ikke klarer seg selv? Vil ikke leserne ha dem? Svaret ligger i annonsemarkedet. Det er to inntektskilder som finansierer avisredaksjoner:

Annonser og abonnement/løssalg.

Annonseinntektene er avgjørende for økonomien. Dersom en avis er mindre enn konkurrenten eller ikke har stor hustandsdekning noe sted, får den ikke tilstrekkelig med annonser. En avis kan derfor ha en markedsposisjon som i andre bransjer ville sikret en komfortabel økonomi, men som i annonsemarkedet ikke gir nok inntekter.

Noen tall illustrerer dette: Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) hadde i 2006 et opplag på 29.439. Annonseinntektene var 103 mill. kr. Vårt Land (riksspredt avis) hadde opplag på 27.422, annonseinntektene var 22 mill. kr. BA (nr. 2-avis i Bergen) hadde opplag på 30.719, annonseinntektene var 48 mill. kr. Både Vårt Land og BA hadde høyere opplagsinntekter og lesertall enn Budstikka. Det er altså ikke leserne som ikke vil lese eller betale for avisene. Det er annonsemarkedet som gjør at aviser med jevnstore opplag kan ha svært ulike inntekter avhengig av konkurranseposisjon og husstandsdekning. Pressestøtten skal motvirke at annonsemarkedet alene skal bestemme hvilke aviser som overlever.

Det er regler mot utbytte og overskuddsgrenser for å kunne få støtte. Det sikrer at støtten brukes i avisene.

En lang rekke offentlige utredninger og sakkyndige rapporter har konkludert med at pressestøtte er av sentral betydning for avismangfoldet.

Derfor hevder MBL følgende:
Pressestøtten er svært viktig for å opprettholde avismangfoldet, og mangfoldet er viktig for demokratiet.

  • Uten støtte til lokale fådagersaviser vil det være umulig å starte nye aviser.
  • Det er kun lokale fådagersaviser som bygges sakte opp som kan ha håp om å lykkes som generelle dagsaviser. Unntak finnes for nisjeaviser, men også disse er bygget opp med støtte i ryggen.
  • Dersom støtten skulle forsvinne, vil aviser i en utsatt annonsemarkedsposisjon gå inn eller bli til helt andre aviser i løpet av kort tid.
  • Det vil ikke komme nye aviser i stedet for de som forsvinner.

Aviser leses daglig av 82 % av alle over 12 år. Det meste av det som leses hver dag står skrevet i en avis. Pressestøtte er et kulturpolitisk virkemiddel som kommer folk flest til gode, bidrar til økt lesing, økt samfunnsforståelse og økt deltakelse i demokratiet.

 

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no