Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Spennende mediefremtid

De harde pakkene vil nok også i år være en vinner under juletreet. Mange vil få sitt første nettbrett eller en ny smarttelefon. Og slik blir våre medievaner enda mer digitale i 2013 enn de var i 2012.

 

En av våre oppgaver som medieorganisasjon er å måle og dokumentere endringer i medievanene. Og ser vi på fjoråret er det årets siste uke hvor mobilveksten er høyest, tar jeg ikke mye feil vil vi samme uke i år slå den rekorden. 2012 har vært spennende for oss som mediebrukere. Den teknologiske utviklingen har vært formidabel. Det blir stadig enklere å få tilgang til medieinnhold av høy redaksjonell og teknisk kvalitet – samme hvor vi er. TV, magasiner, aviser, radio, film – alt er tilgjengelig nesten over alt og når vi vil.

I år kom mobiltelefonen som medieplattform for fullt. For noen store mediehus er mobilen i ferd med å passere papirutgaven hva antall lesere gjelder. Også annonseinntektene på mobil øker kraftig, om enn fra et lavt nivå. En annen synlig trend er at flere og flere aviser vil komme til å ta betalt for digitalt innhold. Neste år blir trolig året da de fleste større aviser reserverer mye av det digitaliserte innholdet for betalende lesere. Betalende lesere vil få både mer og bedre tilrettelagt stoff enn de som ikke betaler.

Tradisjonelle TV-kanaler har begynt å merke konkurransen fra leverandører av film og tv-serier som anvender Spotify-modellen: du betaler en fast månedspris og kan så se så mye du vil. Stopper du midt i en film vil den starte der du stoppet når du begynner å se igjen. Du kan se på TV, pc, nettbrett eller mobil – alt levert via nettet. Vi vet ikke ennå hvordan dette vil påvirke tv-konsumet. Mange er jo godt fornøyd med det de kjenner, men særlig de yngre som er vant til å ha stor valgfrihet vil nok omfavne disse tjenestene.

2012 har vært preget av store omstillinger i mediebransjen. De store konsernene kutter kostnader, og det blir færre ansatte. Denne utviklingen vil fortsette. Fortsatt er det behov for omstillinger i digital retning, og kostnadene må kontinuerlig tilpasses inntektene.

Ser vi inn i fremtiden, ser vi flere trender som er med på å definere medieutviklingen. Her er noen av dem:

Remiksing: Digitaliseringen muliggjør å sette sammen innhold på nye måter og å kombinere det som tidligere måtte brukes adskilt. Enkel, global tilgang til innhold er en viktig forutsetning. Digitale verktøy muliggjør distribusjon direkte fra produsent til kjøper. Vi har tydeligst sett dette innenfor musikkbransjen. Også andre bransjer vil merke dette. Rimelige digitale verktøy, lagring og distribusjonsformer gjør det enkelt for konsumenter å bli innholdsprodusenter også kalt prosumenter.

Livets spill: Det sosiale nettet er blitt en viktig del av manges liv, noe som påvirker hverdagslivets mange gjøremål og gjør disse tjenestene viktige også for de tradisjonelle mediene. Nettet gir oss tilgang til likesinnede over hele kloden, og skaper dermed muligheter for samarbeid av en type og et omfang vi aldri har sett før.

Språk: Engelsk er i ferd med å bli de unges nettspråk, siden spill og tjenester ofte er engelskspråklige. De unge blir dermed mer internasjonale, i hvert fall anglo - amerikanske, enn de som er noe eldre. Hvordan sikrer vi gode norske alternativ? Ulikhetene i de unges og de eldres mediebruk blir stadig større. Denne forskjellen i etterspørsel vil i større grad enn tidligere også påvirke tilbudet av innhold.

Hybridteknologier: Sammensmelting av teknologier gir nye muligheter. Eksempler vi kjenner hittil er internett-tv og smarte mobiler. Men paradoksalt nok fører digitaliseringen med seg en økning i dingser. Vil folk bli mettet, og hva vil det i så fall bety for innovasjon og utvikling?

Klima og miljø: Det er nylig lagt frem data som viser at klodens gjennomsnittlige temperaturøkning frem mot 2100 blir større enn tidligere indikert. Hensynet til klima og miljø vil tvinge frem miljøvennlige alternativer innenfor alle sektorer. Det vil påvirke både elektroniske og andre medier.

Nettnøytralitet: Skal internett ha like vilkår for alle, eller skal for eksempel deler av nettet reserveres for betalte tjenester med økt leveringshastighet og bedre stabilitet?

Vi står i en medierevolusjon ingen har sett maken til siden Gutenberg introduserte masseproduserte bøker. Konsekvensene av den digitale revolusjonen vil være enda mer omfattende. Det åpner muligheter vi så vidt kan ane begynnelsen på. Aldri har det vært mer spennende å være mediebruker. Godt nytt medieår.

 

Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen 21.12.2012

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no