Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon

Konflikthåndboka

Velkommen til den nye reviderte elektroniske utgaven av konflikthåndboka. De som har den gamle papirutgaven må merke seg at det er gjort flere endringer og tilføyelser i denne utgaven. Det er også gjort noen få endringer og tilføyelser i forhold til forrige elektroniske utgaven. (Oppdatert 17.04.2012)

Vennlig hilsen

Tore Cappelen
Mediebedriftene
tc@mediebedriftene.no

Vis utskriftsvennlig versjon av hele håndboka

Snarvei:

1. Innledning

Forutsetningen for de synspunkter som det er redegjort for nedenfor, er at konflikten er lovlig.

Synspunktene baserer seg på:

  • rettspraksis (dommer)
  • Arbeidsrettsrådets innstilling om streikebryterproblemet (1965) (enstemmig innstilling der LO og NHO deltok)
  • annerkjent juridisk teori
  • Prof. dr. juris. Henning Jakhelln: Om utgivers og redaktørers rettslige stilling under en aviskonflikt (1990).
  • Stein Evju: Streikebryteri og redaktører – Om streikebryterbegrepet og grenser for redaktørers virke under en streik blant journalister (2003)
  • Adv. dr. juris. Kyrre Eggen: Rettigheter til stoff - Om redaktørers adgang til å benytte produsert journalistisk materiale under journaliststreik (2003)
  • NHO: Tariffoppgjøret og bedriften (2009)

Det er ikke gitt at motparten i en konflikt, i alle fall mens konflikten pågår, er enig i alt.

2. Lederes arbeid

2.1. Eiere

Personlige eiere kan gjøre alt arbeid i bedriften

(Dette kan neppe overføres på et selskap som er eier, selv om selskapet er majoritetseier.)

3 Arbeid av andre arbeidstakere

3.1 Hovedregel

Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikten har rett og plikt til å utføre sitt vanlige arbeid.

4. Hvem omfattes av en konflikt

4.1 Hovedregel

Det er de ansatte som er medlem i et fagforbund og som omfattes av en plassoppsigelse, som omfattes av en konflikt.

Det er bare medlemmer i fagforbundet som arbeider på det aktuelle tariffområdet som kan tas ut i konflikt

4.2 Innmeldinger og utmeldinger av fagforeninger

Tidspunktet for plassoppsigelsen er avgjørende for hvem som er omfattet av en konflikt som måtte inntreffe.
De som er ansatt og medlem i fagforeningen på dette tidspunkt, er normalt omfattet av plassoppsigelsen.
Disse må dessuten ha arbeidsoppgaver som er dekket av den aktuelle overenskomst.

Ansatte som melder seg ut av fagforeningen etter dette tidspunkt, vil være omfattet av plassoppsigelsen og dermed konflikten.

Det kan reises tvil om dette gjelder dersom en som ikke har/har meldt seg ut, også tiltrer en stilling som ikke er omfattet av overenskomsten, for eksempel en lederstilling, før konflikten er et faktum. Dersom en journalist for eksempel er blitt sjefsredaktør før konflikten inntreffer, men ikke har meldt seg ut eller at oppsigelsestiden etter fagforeningens vedtekter ikke er utløpt, skal ikke delta i konflikten. Her må vedkommendes faktiske funksjon på tidspunktet for iverksettelsen av konflikten slå igjennom. Slike saker kan tas opp med Mediebedriftene.

Ansatte som er innmeldt etterpå, vil ikke være omfattet av plassoppsigelsen og heller ikke av konflikten.
Fagforeningen kan imidlertid varsle plassoppsigelse for nyinnmeldte i foreningen etter at ansatte har meldt seg inn.
En eventuell konflikt vil da kunne utvides med de nyinnmeldte 14 dager etter at plassoppsigelsen for de nyinnmeldte har funnet sted.

Vikar som var ansatt og organisert på tidspunktet for plassfratredelsen, vil normalt være omfattet av plassoppsigelsen. Vikarer som er begynt etter plassoppsigelsen kan det varsles egen plassoppsigelse for senere.

Lærlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed konflikten, med mindre de uttrykkelig er tatt med i plassoppsigelsen.

Senest 4 dager før en konflikt, vil fagforeningen meddele plassfratredelse for de medlemmene som skal gå ut i streik ved konfliktens begynnelse.
Dette kan være alle det tidligere er gitt plassoppsigelse for eller en del av disse. I sistnevnte tilfelle kan flere tas ut i konflikt med 4 dagers varsel.

4.3 Når inntrer en konflikt

Konflikt inntrer normalt fra det tidspunkt meglingen er avsluttet. Tidspunktet fastsettes i forbindelse med meglingen. Dersom meglingen fortsetter på ”overtid” (etter det fastsatte tidspunkt) utsettes konflikten tilsvarende. Ansatte som har påbegynt et skift, går skiftet ut.

4.4 Hvilke arbeidsoppgaver omfattes av konflikt

Arbeidstakere som er omfattet av konflikt, har ikke adgang til å nedlegge deler av arbeidsoppgavene, men må fratre hele sin stilling.

5. Konsekvenser for lønn og andre økonomiske/ lønnsrelaterte forhold

5.1 Lønn

Bedriftens lønnsforpliktelser opphører når arbeidsstansen inntrer.
Lønnsutbetaling: Opptjent lønn utbetales senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet.

5.2 Lønnstrekk ved streik - turnusarbeid

Det er NHOs og Mediebedriftenes felles oppfatning at når den faste lønnen utbetales som månedslønn, vil det korrekte være å trekke alle de streikende, enten de skal arbeide eller ha fridag, med den samme daglønnen basert på et gjennomsnittlig antall arbeidsdager per måned. De som skulle ha arbeidet og skulle ha mottatt skift-/vakttillegg mv. skal i tillegg trekkes for de(t) tillegg de normalt ville ha opptjent.
Det rettslige grunnlag er her at arbeidstakerne har sagt opp sitt arbeidsforhold fra det tidspunkt konflikten inntrer. Dette gjelder samtlige som er omfattet av plassoppsigelsen og plassfratredelsen, enten de skulle ha arbeidet eller ha hatt fridag.

LO har i tvisteprotokoll med NHO etter tariffoppgjøret i 2000 gitt uttrykk for en annen oppfatning. Saken ble imidlertid ikke forfulgt rettslig.

Dersom medarbeidernes faste lønn utbetales per time eller per dag er det derimot det vanligste å trekke de som er tatt ut i konflikt, på samme måte som beskrevet nedenfor i pkt. 8.3 i forbindelse med permittering. Dette er følgelig særlig aktuelt for avisbud.

5.3 Ferie og feriepenger

Fastsatt ferie skal gå som normalt. Det betales ut feriepenger, men bare for den avtalte ferieperioden. Dette er i samsvar med ferielovens bestemmelser om at feriepenger utbetales når ferien avvikles. Om ferien avsluttes under konflikt, skal arbeidstakere gå fra ferie rett ut i konflikt ved feriens avslutning. De skal derfor ikke ha lønn eller feriepenger ut over fastsatt ferie. Mange bedrifter utbetaler "feriepenger" i juni, mens ferien som oftest avvikles i juli/august. I realiteten er utbetalingen i juni, "lønn" + feriepengetillegget. Siden arbeidsgiver ikke skal betale "lønn" under en konflikt, så skal "junilønnen" ha fratrekk for antall streikedager. Ellers må det gjøres fratrekk i "feriepengene" når ferien avvikles senere. Dette anbefales ikke. Som nevnt over, det oppstår ingen problemer vedr. utbetaling av feriepenger når ferien avvikles i juni under en eventuell konflikt.

5.4 Annen lønnet fritid

I forbindelse med konflikt blir arbeidsavtalene sagt opp.
Det innebærer at en konflikt også omfatter ansatte som har fritid i følge fastsatte vaktplaner.
Annen avtalt avspasering stoppes når konflikten inntreffer. Vedkommende går ut i konflikt og lønnen stanses.

5.5 Lønnet permisjon

Ansatte som er ute i lønnet permisjon, tas vanligvis ikke ut i tilfelle en eventuell konflikt.
Bedriftene har avtalt å betale lønn uten å få arbeid som motytelse i permisjonstiden.
Denne lønnsforpliktelse faller ikke bort ved en konflikt.
Når permisjonstiden utløper går, imidlertid vedkommende rett ut i konflikt.

5.6 Sykepenger

Under konflikt faller arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden bort for de som er omfattet av konflikten.
Dette gjelder også for permitterte, se nedenfor under pkt. 8.

Bedriftene bør ikke forskuttere sykepenger i en konfliktsituasjon.
Både de streikende og de permitterte bør henvises til NAV-kontoret.

5.7 Dagpenger

Det ytes ikke dagpenger til de som er omfattet av konflikt.

6. Andre konsekvenser for arbeidsforholdet

6.1 Reiser

Medarbeidere på reiser skal straks avbryte reisen når en konflikt de er omfattet av, inntreffer.
Planlagte reiser igangsettes ikke.  

Reisepenger, kost- og losjigodtgjørelse har arbeidstakere som er i arbeid utenfor bedriften, ikke krav på fra det tidspunkt en arbeidsstans de er omfattet av inntreffer.

6.2 Kurs

Utgangspunkt:

Kurs skal avbrytes
og kursdeltakeren skal straks reise hjem
når konflikt inntreffer og vedkommende er omfattet av konflikten.
Kursdeltakere som fortsetter på kurs eller reiser på kurs etter at konflikt er inntrått,
må selv dekke kursutgifter og andre utgifter knyttet til reise og opphold.
Dette gjelder også kurs arrangert av/på IJ.

En bedrift kan vurdere et kurs som så viktig/nyttig for vedkommende medarbeider som er i konflikt, at bedriften er villig til å betale kurset og andre utgifter.
Dette må avklares på forhånd.
Bedriften bør være oppmerksom at:
Deltakelse på kurs under konflikt, av andre kan bli betraktet som streikebryteri.

6.3 Innlevering av utstyr

Bedriftene kan og bør forlange at alt bedriftens utstyr blir innlevert på konfliktens første dag.
Dette gjelder for eksempel nøkler, mobiltelefoner, PCer, også bærbare PCer, fotoutstyr, firmabiler o.l.
Gjør avtale med klubben på forhånd om innlevering av slikt utstyr første streikedag, når og hvor innleveringen skal skje.
De streikende har ikke adgang til bedriftens lokaler, slik at dette må avtales på forhånd. 

6.4 Utenlandskorrespondenter

Det kan reises spørsmål om utenlandskorrespondenter omfattes av Journalistavtalen. Det siktes her til utenlandsopphold av flere års varighet. En tariffavtale gjelder i utgangspunktet ikke utenfor Norge. Hvilke rettsregler som gjelder for arbeidsforholdet, normalt vertslandets eller norske, bør derfor avklares i arbeidsavtalen til den enkelte korrespondent.
Dersom korrespondenten ikke er omfattet av Journalistavtalen, vil de heller ikke være omfattet av en eventuell konflikt og skal i så fall arbeide som normalt.

Dersom en utenlandskorrespondent anses omfattet av konflikten:
En utenlandskorrespondent som leier husrom av sin arbeidsgiver, vil normalt måtte flytte ut, jf. også ovenfor pkt. 6.3 om innlevering av utstyr.
Dekker arbeidsgiver husleien, vil korrespondenten måtte dekke leien selv osv.

Det anbefales å avklare utenlandskorrespondenters situasjon med den enkelte korrespondent og klubben på forhånd.

7. Bruk av ansattes arbeid utført før konflikt

7.1 Generelt

Det følger av arbeidsavtalen at arbeidsgiveren generelt sett har adgang til å utnytte resultatene av arbeidsinnsatsen til sine ansatte. En normal tolkning av arbeidsavtalen er at produktet av en ansatts normale arbeidsinnsats tilfaller arbeidsgiveren. Dette gjelder også selv om en ansatt slutter. I forbindelse med en konflikt sies arbeidsforholdet opp og rettsvirkningene av en slik plassoppsigelse er, når konflikten inntrer, omtrent som ved ordinær oppsigelse.
Etter at en konflikt har startet, kan arbeidsgiveren derfor fritt benytte produkter produsert før en streik inntreffer.         
Det har, spesielt i forhold til journalisters produksjon i tjenesten før en konflikt har inntrådt, vært reist spørsmål om arbeidsgiverens adgang til å benytte seg av denne produksjonen etter at konflikten har inntrådt. Nedenfor behandles derfor en del slike spørsmål.

Det tilføyes i denne sammenheng at journalister som følge av nedenstående, kommer i samme stilling som det svært mange andre arbeidstakergrupper opplever, nemlig at det tar noe tid før en konflikt får full effekt.

8. Permittering av andre arbeidstakere

8.1 Hovedbestemmelser om permittering

Dersom gjenværende arbeidstakere ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte kan de permitteres. Det vises til Hovedavtalen kap. 8.


Ved konflikt i egen bedrift kreves 14 dager skriftlig varsel før permittering kan iverksettes.

Ved konflikt i annen bedrift gjelder ingen varslingsfrist, men det skal varsles så tidlig som mulig.

Før permitteringsvarsel gis, skal bedriftsledelsen konferere med de tillitsvalgte.

Eksempel på protokoll før permittering


I forbindelse med varsel om permittering ta kontakt med Mediebedriftene for hjelp og veiledning.
Det finnes standardiserte permitteringsvarsel for ulike behov.

Betinget permitteringsvarsel i egen bedrift


Ubetinget permitteringsvarsel ved stans i egen bedrift

Ubetinget permitteringsvarsel ved stans i annen bedrift


Varsel til arbeidskontoret
Ved permittering av minst 10 arbeidstakere må bedriften straks gi melding til NAV-kontoret i distriktet der bedriften ligger, jf. arbeidsmarkedslovens § 8. Skjemaet finner du her.

8.2 Ingen lønnsplikt for arbeidsgiver i forbindelse med permittering som skyldes arbeidskamp

Det er ingen arbeidsgiverperiode (lønnsplikt) i forbindelse med arbeidskamp (streik) uansett om permitteringen skyldes streik i egen bedrift eller i annen bedrift.

Våre medlemsbedrifter skal altså ikke betale lønn til permitterte når grunnen til permitteringen er arbeidskamp.

Dette er et unntak fra lovens hovedregel, jf. Lov om lønnsplikt under permittering § 3 (3) (Arbeidskamp):

”Plikten til å betale permitteringslønn etter denne paragraf gjelder ikke ved permittering som er følge av arbeidskamp”.

8.3 Permittering - turnusarbeid og lønnstrekk

Bedriftene har ikke adgang til å permittere medarbeidere som etter fast turnus-/skift-/vaktordning skal ha fridager etter arbeidsplanen.

Det rettslige grunnlaget for permittering er at arbeidstakeren ikke kan sysselsettes på en for bedriften rasjonell måte. En ansatt som etter arbeidsplanen (turnus/skiftplan/vaktplan) har fridag når en konflikt inntrer, skal ikke sysselsettes. Det foreligger derfor ikke saklig grunn til permittering før arbeidstakeren skal begynne å arbeide igjen i henhold til arbeidsplanen.

Dette innebærer at arbeidstakeren heller ikke skal trekkes i lønn så lenge han/hun har fridag(er) etter arbeidsplanen og inntil permittering kan skje. Dette gjelder også når bedriften benytter månedslønn.

Dette har videre den konsekvens at de arbeidstakere som etter arbeidsplanen skal arbeide når en konflikt inntrer og dermed kan permitteres dersom de ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte, skal trekkes for det faktiske antall timer de skulle ha arbeidet, samt eventuelt skift-/vakttillegg mv. de normalt ville har opptjent.

8.4 Dagpenger

Permitterte har normalt krav på dagpenger.
Vær imidlertid oppmerksom på at det ikke ytes dagpenger til de som er permittert pga. konflikt, dersom deres lønns- og arbeidsvilkår antas å bli påvirket av konflikten.

9. Dispensasjon fra konflikt

9.1 Dispensasjonsinstituttet

Ordningen med dispensasjoner under konflikt er ikke avtalefestet, men har vokst frem gjennom mange års praksis. Hovedorganisasjonene har i forbindelse med sentrale oppgjør lagt til grunn at bedriftene kan søke om hel eller delvis dispensasjon fra en konflikt, men da i et meget begrenset omfang slik at streikeretten ikke undergraves. Man er dessuten avhengig av enighet mellom partene i konflikten for å få gjennomført en dispensasjon.

9.2 Kriterier for dispensasjon

Ved samordnede tariffoppgjør legger NHO og ved forbundsvise tariffoppgjør legger   Mediebedriftenes Landsforening følgende kriterier til grunn for vurdering av søknader om dispensasjon:

- fare for liv
- fare for helse
- fare for betydelig materielle skader (som kan avverges ved kortvarig dispensasjon)

Dette innebærer at det er svært vanskelig å se for seg situasjoner der en mediebedrift vil få dispensasjon.

NHOs dispensasjonsutvalg foretar den endelige vurdering av om søknaden skal anbefales og fremmes overfor vedkommende Hovedorganisasjon ved samordnede oppgjør.
Ved forbundsvise oppgjør foretar Mediebedriftenes dispensasjonsutvalg den endelige vurdering av om søknaden skal anbefales og fremmes overfor vedkommende forbund.

9.3 Saksbehandlingsregler ved søknader om dispensasjon

  1. Alle søknader fra medlemmene i Mediebedriftenes Landsforening om hel eller delvis dispensasjon fra en lovlig konflikt sendes Mediebedriftenes Landsforening til behandling.
  2. Før hvert tariffoppgjør oppnevner Hovedstyret et dispensasjonsutvalg bestående av to medlemmer av Arbeidsutvalget og en representant for Administrasjonen med to varamenn fra Arbeidsutvalget og en fra Administrasjonen.
  3. Dispensasjonsutvalget behandler ved et forbundsvist oppgjør alle søknader om dispensasjon fra konflikt fra medlemmene etter kriterier fastsatt av Hovedstyret.
  4. Ved et samordnet tariffoppgjør avgir dispensasjonsutvalget uttalelse til NHOs dispensasjonsutvalg om en dispensasjonssøknad fra et medlem i foreningen bør anbefales eller ikke. I saker som åpenbart ikke kan gi grunnlag for dispensasjon, kan uttalelsen utferdiges av Administrasjonen uten behandling i utvalget.
    Ved samordnede oppgjør er det NHOs dispensasjonsutvalg som fatter avgjørelse i  saken og eventuelt forelegger søknaden om dispensasjon for arbeidstakernes Hovedorganisasjon.
  5. Finner dispensasjonsutvalget i forbundsvise oppgjør at søknaden oppfyller et eller flere kriterier for dispensasjon fra konflikt, forelegges søknaden for vedkommende forbund til avgjørelse.
  6. Finner dispensasjonsutvalget at søknaden ikke oppfyller kriteriene for dispensasjon fra konflikten, avslår utvalget søknaden. 
  7. Dispensasjonsutvalget sørger for å underrette bedriftens ledelse om utfallet av behandlingen.

10. Lojalitetsregler

10.1 Lojalitetsregler

Det finnes lojalitetsregler både i NHOs og Mediebedriftenes vedtekter.
Brudd på lojalitetsreglene kan medføre bøter og eventuelt eksklusjon.

Av lojalitetsregler kan nevnes:
Forbud mot ansettelse av arbeidstakere som er i konflikt
Forbud mot å overta oppdrag fra andre medlemmer i NHO. (Ta kontakt med Mediebedriftene)
Forbud mot å øke det trykte opplag, å øke markedsinnsatsen mv. når en konkurrerende medlemsbedrift (avis) er i konflikt.

11. Tillitsvalgte og andre arbeidstakere som er i konflikt - forholdsregler

11.2 Tillitsvalgte og andre arbeidstakere som er i konflikt - forholdsregler

De som er tatt ut i konflikt har i utgangspunktet ingen adgang til bedriftens lokaler eller område.
Dette gjelder likevel ikke de områder i bedriften hvor det er offentlig adgang.

Det kan være nyttig på forhånd å avtale hvordan kommunikasjonen mellom de forskjellige parter skal foregå, hvordan og når innlevering av bedriftens utstyr skal foregå, hvordan partenes opptreden under konflikten skal være mv.
Streikekomiteer er ikke noe formelt organ i forhold til bedriften og avtaleverket

12. Ulovlige aksjoner og lignende

12.1 Ulovlige aksjoner og lignende

Ikke sjelden oppleves at bedriftens kunder, leverandører og øvrige ansatte reagerer på streikevakter og andre sympatisørers oppførsel i forbindelse med en konflikt.

Straffbare forhold kan som ellers meldes til politiet. Erfaringen er at politiet ofte vegrer seg for å komme av frykt for å bli anklaget for å ta parti i konflikten.

Før bedriften tilkaller politi eller anmelder et forhold, bør den ta kontakt med Mediebedriftene dersom tiden og situasjonen tillater det.
Mediebedriftene har kontakt med representanter for forbundene og kan ofte få avverget eller avviklet en del situasjoner.

Vi har f.eks. opplevd at personer har lagt seg på lasterampene for å hindre lasting av aviser i bilene og at biler har blokkert bedriftens utkjørsel for å hindre utkjøring av aviser.

Slike forsøk på boikott/blokade reguleres av lov om boikott og er ulovlige former for aksjoner. Slike forhold kan forfølges rettslig.

I alle slike sammenhenger er det viktig å samle bevis i form av skriftlig dokumentasjon, vitner, avisartikler osv. Det er den som påstår en ulovlighet som må føre bevis.
Ledelsen bør også vurdere filming og fotografering. I så fall må de berørte gjøres oppmerksomme at det vil bli filmet/fotografert.

13. Streikeerstatning

13.1 Streikeerstatning

Medlemsbedriftene i NHO som er med i tariffellesskapet, kan få erstatning etter lovlige og ulovlige arbeidskonflikter.

Ved lovlige konflikter er erstatningen som hovedregel 2 promille per dag regnet av utbetalt arbeidslønn i løpet av et kalenderår for ansatte som omfattes av konflikten. Antall erstatningsdager per uke settes til 6.

Bedriften må selv kreve erstatning på eget skjema etter at konflikten er avsluttet.

14. Forholdet til bedriftens kunder/forretningsforbindelser

14.1 Forholdet til bedriftens kunder/forretningsforbindelser

Informasjon til kunder – vanlig kontakt med kundene

Bedrifter som kan bli rammet av konflikt, må selv underrette sine kunder.
Dette gjelder selvsagt også avisabonnentene.

Kunder og forretningsforbindelser har anledning til å opprettholde sin kontakt med bedriften som vanlig.

For øvrig vises til eksempler på kunde/leverandørforhold under pkt. 15.1 nedenfor.

15. Leverandører i konflikt

15.1 Leverandører i konflikt

Dersom din bedrift er kunde hos en eller flere leverandører som er streikerammet:
Kan bedriften som er kunde, flytte sitt oppdrag fra den streikerammede bedriften til en annen bedrift,
Eller ta hjem oppdraget, dersom det lar seg gjøre.

Forutsetning:
Den streikerammede bedrift som har oppdraget, må samtykke når det er en medlemsbedrift i NHO og/eller Mediebedriftene, jf. lojalitetsreglene

For eksempel: en avis kan flytte sin distribusjon fra et streikerammet distribusjonsselskap til annet distribusjonsselskap, til posten eller utføre distribusjonen i egen regi.

Aviser som vurderer slike løsninger, bør på forhånd forsikre seg om at den bedrift og de ansatte som skal utføre oppdraget, er villige til å utføre det.

Det blir ofte hevdet at dersom en bedrift som kunde vil flytte et oppdrag fra en leverandør som er streikerammet til en annen leverandør, er dette streikebryteri (i juridisk forstand), eller i alle fall er det ”moralsk” streikebryteri og flytte oppdraget eller å påta seg et oppdrag som er flyttet på grunn av streik i annen bedrift.

To eksempler fra tariffrevisjonen i april 2006, illustrerer klart at dette verken er juridisk eller moralsk streikebryteri:

I forbindelse med revisjonen av Verkstedsoverenskomsten sa Fellesforbundet opp arbeidsplassene for sine medlemmer i Verkstedklubben på Schibsted Trykk. Dagsavisen er kunde i Schibsted Trykk som er leverandør av trykketjenester til Dagsavisen. Dersom en streik blant medlemmene i Verkstedklubben i Schibsted Trykk hadde ført stans i arbeidet på Schibsted Trykk slik at Schibsted Trykk ikke kunne trykke Dagsavisen, kunne Dagsavisen flyttet trykkoppdraget til et annet trykkeri (etter å ha fått samtykke fra Schibsted Trykk fordi trykkeriet også er medlem i NHO/MBL). Nå ble det ingen konflikt i dette tilfellet.

Et par dager senere ble det streik blant de kabinansatte i SAS Braathens, noe som førte til at  innenriksflygningene til SAS Braathens ble innstilt på grunn av streiken. Dersom du som passasjer og kunde ble rammet av denne streiken blant de kabinansatte hos din leverandør SAS Braathens, kunne du selvsagt forsøke å nå ditt reisemål ved å fly med andre flyselskaper, ta tog, båt, buss eller leiebil for å komme fram til ditt reisemål. Du som flypassasjer, er selvsagt ikke streikebryter om du lyktes med å få alternativ transport. Jeg tror heller ikke at det ville falle noen inn å kalle deg for streikebryter eller moralsk streikebryter. For å gjøre parallellen til forrige eksempel fullstendig, kan vi tenke oss at Dagsavisen hadde en avtale med SAS Braathens om at Dagsavisens ansatte skal benytte SAS Braathens når de skal fly innenlands. Dersom Dagsavisen og dens ansatte under streiken blant de kabinansatte benyttet seg av andre leverandører av transporttjenester under streiken for å nå sine tjenestlige reisemål, er Dagsavisen eller dens ansatte like lite steikebrytere som andre flypassasjerer som ble rammet av streiken.

I leverandør/kundeforhold er det vesentlig å ha klart for seg hvem som streiker og hvem streiken er rettet mot (arbeidsgiveren til de streikende) for å kunne ta stilling til spørsmålet om en handling er streikbryteri.        

Aktivitetskalender


Tidligere nyhetsbrev: Uke 23 | Uke 5 | Uke 4 | Uke 3 | Uke 2 | Uke 51 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00/46 86 03 77 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no